Prosjekt bealljegoahti

Foto Bealljegoahti

Senter for nordlige folk, Samtidsmuseet og Nord-Troms Museum har startet et prosjekt med laging av tradisjonall bealjegoahti. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av 2013, og her vil du finne en blogg med tekst og bilder fra prosjektet.

 

 

 

 

 

Bealljegoahti er en gammel boligtilpasning, stedstypisk for den samiske befolkningen, og brukt av den reindriftssamene som flyttbar bolig. Bealljegoahti har en sterk tilknytning til den sjøsamiske befolkningen i Nord-Troms, da rádnu/grenene av ull som ble benyttet til bekledning av boligen ofte ble produsert her. Boligen er således et svært stedstypiske og særegen, og en viktig del et regionens og sjøsamenes kulturhistorie.

 

Med moderne lavvotyper er bealljegoahtien gått mer og mer ut av bruk, og kjenneskapen til og kunnskapen om boligen er i ferd med å forsvinne. Det er også få igjen i regionene som har vært med å sy sammen og sette opp boligen.

 

Senter for nordlige folk, Nord-Troms Museum og Samtidsmuseet for nordlige folk har inngått et samarbeid for å få laget en bealljegoahti som kan framvises for publikum, ivareta og dokumentere bygging, oppsetting, innredning og bruk av boligen for samtiden og ettertiden. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av 2013, og dokumentasjon og boligen vil inngå i museenes samling.

 

Prosjektet vil oppfylle museenes målsetning om å ivareta sjøsamiske kulturhistorie, kunnskap, tilpasning, og kvinnekunnskap. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Sametinget, Troms fylkeskommune og Norsk kulturråd.

 

 

 

 

 

 

 Rádnogođđin / Grenevevin

 

 

 

 27.02.13

 

Oppstadveven er den eldste veveteknikken man kjenner til. Blant annet finnes avbildninger av teknikken på vaser og andre utsmykkede gjenstander fra antikken.

Under arkeologiske utgravninger har man funnet steiner som har fungert som tyngde i renningen, som det eneste igjen av veven. Grenevevens terminologi har gått fra språk til språk, og forteller om alder. Samene har vevd grener i hvert fall siden 600- tallet.

 

Grena er vannavstøtende og brukervennlig i all slags vær. Samene har brukt dem som tepper i telt og kjøretepper i pulker, og ikke minst som teltduk og dør i bealjjegoahtier / vintertelt.

 

 

 

 

 

 

1.     Materialer

 

Til en stor rádnu / grene går det med ca. 4 kg eller 30 store spoler hjemspunnet garn, en  grene kan veie opptil 7 kg. Før ble ulla kardet hjemme, men nå sendes den til Birtavarre Ullkarderi.

All garn spinnes pådorte / rokk:

Várfi / jarekant: várfeláigi spinnes 2 trådet i vanlig strikkegarn tykkelse, en halv spole av hver farge.

Čuočča / renning: čuoččaláigi, 7-8 spoler i en farge, med mye snurr.

Gođa / innslag, spinnes 1 trådet med lite snurr. Ca 22 store spoler til en stor grene.

 

 

 

2.     Redskap

 

Suohppunstuolet / rennestol, niikun / båndgring og gođđinmuorat / oppstadvev.

Til en stor grene trenges ca. 24 steiner, som skal være mest mulig jevne og runde med en vekt på ca. 500g.

 

 

 

3.     Suohppun / renning

 

Renningen foregår på suohpanstuolet som består av tre pinner, 2 lange og en kort.

Renneliste: 16 tråder, 8 svarte og 8 hvite av 2 trådet garn.

Renningslengde: 220 cm til en stor grene som blir ca 140 cm. bred.

Várfi (jarekant oppe)

Garnet tres i båndgrida og knyttes fast rundt to av pinnene.

Renningstrådene veves inn i båndet slik at de blir renningen i grena. Under renningen blir renningstrådene knyttet sammen i bunter.

Det rennes to tråder i hver skille som deles etterhvert som man renner.

 

 

 

4.     Oppsett

 

 

 

Den ferdige várfien syes fast på bommen, øverst på veven, med sterk tråd.  

 

Legg alle buntene med de bakerste trådene over bummen, og knytt først steiner fast i disse. For å skille trådene fingerhekles et bånd av ullgarn som knyttes fast i sidene på veven. Legg skillepinnen på plass, og legg de fremre trådene over den, knytt fast steinene, og fingerhekl et bånd som knyttes rundt sidene på veven, og fast i det første båndet.

 

 

 

Ávildit / hovling

Knyt ávildanárpu / hovlegarnet rundt skillepinnen og lag noen løkker rundt den.  Det er bare den bakre delen av renninga som blir hovlet. Hovlegarnet blir ført om baktrådene som hentes fram, en om gangen mellom de tilsvarende framtådene.

 

 

 

5.    

 

Veving

 

Først lagen man uddu av innslagsgarnet. Ta garnet rundt peke- og tommelfinger noenganger i 8 tall, og snurr noen runder rundt på midten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lag noen løkker. Ca. 50 cm. lange, og surr garnet omkring toppen uddu etter hver løkke.

 

Uddu føres inn i skillet i veven, og innslaget slås inn med hendene. Skift skille ved å løfte fram skillepinnen. Etterhvert som man vever rulles grena opp rundt bommen.

Man forlenger renningen ved å knytte opp stein for stein, og flytte steinen lengre ned.  

 

Foto Bealljegoahti